Lovendring gjør det tydeligere hvem som er arbeidstaker

Endringer i arbeidsmiljøloven skal gjøre det enklere å skille mellom det å være arbeidstaker og oppdragstaker. Presiseringen i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar.

- I noen tilfeller kan det være vanskelig å vurdere om en som en som utfører arbeid er arbeidstaker eller oppdragstaker. Det er imidlertid  helt avgjørende at arbeidsgiver tar stilling til dette før man inngår en avtale om arbeid, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Ragni Myksvoll Singh. 

Viktig presisering

Tydeliggjøringen av arbeidstakerbegrepet  er viktig både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Om en som utfører arbeid er «arbeidstaker» er avgjørende for om arbeidsmiljøloven, og annen vernelovgivning som ferieloven, gjelder. Det betyr blant annet at det er grenser for hvor mye man kan jobbe, at det er strenge regler for å gå til oppsigelse og at arbeidstaker har rett til ferie og feriepenger. Er man en selvstendig oppdragstaker, omfattes man ikke av disse reglene.  

- Arbeidsgiver må derfor vite om det er en arbeidstaker eller oppdragstaker man engasjerer for å få utført et arbeid. Konsekvensen av å klassifisere feil, kan bli at arbeidsgiver blir skyldig å etterbetale feriepenger, overtidstillegg, pensjon etc., sier  Myksvoll Singh.

Loven tydeliggjør hvem som er arbeidstaker

Endringene som nå er gjort i arbeidsmiljøloven er med på å tydeliggjøre hvilke vurderinger arbeidsgiver må gjøre for å ta stilling til om en som utfører arbeid er arbeidstaker. Dette er i utgangspunktet bare en lovfesting av ulovfestede regler som også har gjeldt tidligere.  

- Det er ikke noe tvil om at det vil være lettere for arbeidsgivere at definisjonen står i loven, og at man ikke må lete i dommer for å finne ut hvilke momenter som skal vektlegges, sier Myksvoll Singh.

Arbeidsgiver må gjøre en helhetsvurdering

Definisjonen som nå er tatt inn i loven sier at arbeidstakere er enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet skal legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. 

- Det skal fortsatt gjøres en helhetsvurdering av om en som utfører arbeid er arbeidstaker, men loven stadfester nå noen av momentene som skal vektlegges i denne helhetsvurderingen. Hvorvidt andre momenter vil kunne ha betydning og hvilken vekt de i så fall skal ha, må vurderes i hver enkelt sak, sier Myksvoll Singh. 

Må stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon

Et sentralt aspekt ved en arbeidsavtale er at arbeidstakeren stiller seg, sin arbeidskraft og kompetanse løpende til disposisjon for arbeidsgiver.  

- Det at en person utfører løpende, uspesifiserte arbeidsoppgaver er et moment som taler for at vedkommende «utfører arbeid for» en annen og derfor er arbeidstaker. I motsetning til oppdragstakerforhold som ofte handler om å utføre mer avgrensede oppgaver og hvor det handler om en resultatforpliktelse som skal leveres, sier Myksvoll Singh.  

Det at arbeidstakers arbeidsplikt er personlig innebærer at vedkommende normalt ikke kan bruke andre til å utføre arbeidet. En selvstendig oppdragstaker kan derimot bruke andre for egen regning i oppdragsleveransen. 

Underordnet styring, ledelse og kontroll  

Arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers plikt til å underordne seg arbeidsgiveren, er et helt sentralt kjennetegn på et arbeidsforhold.  

- Arbeidsgiver må derfor vurdere om det er de som har styring, ledelse og kontroll over den som skal utføre arbeidet. Hvis svaret er ja, vil det være et tungtveiende moment i vurderingen av om en som utfører arbeid er arbeidstaker. Dette i motsetning til selvstendige oppdragstakere som fritt kan utføre oppdraget uten oppdragsgivers innblanding og føringer, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver.

Presumsjon for arbeidstaker 

Fra 1. januar er det også en ny bestemmelse i loven som sier at det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

- Dette innebærer et skjerpet beviskrav for arbeidsgiver til å vurdere om de som utfører arbeid er arbeidstaker eller oppdragstaker. Det er derfor viktig å gjøre grundige vurderinger der den eller de som utfører arbeid er i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker. Konsekvensen av å ikke innfri beviskravet er at oppdragstaker blir regnet som arbeidstaker, sier Myksvoll Singh.