Sykefraværet du kan forhindre

Vinter og vår er høysesong for sykemeldinger, men det er langt fra bare influensa og lungebetennelse som gjør at arbeidstakere er borte fra jobb. Sykefraværsstatistikken skjuler også typer av fravær som kan forebygges og i beste fall unngås. 

– Nedstemthet, stress, arbeidspress, samt fysisk og psykisk utmattelse er også faktorer som gjør at arbeidstakere blir syk. Veldig mye av dette kan arbeidsgivere i aller høyeste grad forebygge, sier juridisk rådgiver i Simployer, Karoline Dystebakken.

Arbeidsgivers ansvar

Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som en tilstand som er et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en god måte.

– Selv om arbeidsplassen ikke alene trenger å være årsaken, så er det viktig å ta dette innover seg. sier Dystebakken.  

Arbeidsgiver har en plikt etter arbeidsmiljøloven til å gjøre vurderinger av forhold som kan ha innvirkning på arbeidstakers fysiske og psykiske helse og sørge for at arbeidet er organisert og innrettet slik at uheldige belastninger og sykefravær unngås.  

– Derfor må arbeidsgivere være oppmerksomme på tegn på utbrenthet blant arbeidstakerne, iverksette tiltak for å forebygge og håndtere sykefraværet og fremme trivsel og produktivitet på arbeidsplassen, sier Dystebakken.

Utbrenthet er bransjeuavhengig 

Det er fort gjort å tenke at utbrenthet ikke kan forekomme i din virksomhet, men forhold som kan føre til utbrenthet er tilstede i alle bransjer. Vi snakker om:  

• Høye og/eller motstridende arbeidskrav
• Mangel på støtte, anerkjennelse og kontroll
•  Manglende balanse mellom arbeid og fritid
• Manglende jobbsikkerhet, usikkerhet eller endringer
• Ugunstig fysisk arbeidsmiljø, konflikter eller dårlig arbeidsmiljø

– Arbeidsgiver må kartlegge. Det vil si skaffe oversikt over hvilke forhold som er aktuelle og deretter vurdere risikoen, sier Dystebakken.

Spørsmål arbeidsgiver bør stille seg er: 
-    Hvordan er balansen mellom normal arbeidstid, krav og forventninger?
-    Er det noen som alltid jobber ekstra? 
-    Er det alltid flere arbeidsoppgaver enn det er timer i en normal arbeidsdag?
-    Realistiske tidsfrister? 
-    Reell mulighet for avspasering? 

Last ned gratis: Sjekkliste for godt arbeidsmiljø

Iverksett tiltak som faktisk hjelper

Simployers rådgiver minner om at det er øverste leder som har hovedansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø.

– Dette kravet må stå sentralt når planer og mål settes og følges opp. Jobben med å forebygge kan kreve direkte eller indirekte kostnader, som å prioritere vekk noe som leder, lage mer realistiske planer, eller øke kapasiteten ved å ansette flere, sier Dystebakken.

Når kartlegginger er gjennomført i virksomheten må man se på organisatoriske tiltak i tråd med dette. Er det behov for tiltak knyttet til oppgavefordeling, opplæring, styrings- og planleggingssystemer, organisering av arbeidet eller avlønningssystemer eller arbeidstidsordninger.

– Det siste betyr selvsagt ikke å innføre bonus for ekstra arbeid, men kanskje heller se på om vi har bonusordninger e.l. som gir uforsvarlig arbeidsbelastning eller om vi har en fleksitidsordning som i realiteten er lite fleksibel eller ikke reel mulighet for avspasering, sier hun. 

Medarbeider har også ansvar

Det er mange eksempler på medarbeidere som har blitt utbrent, uten at verken medarbeider eller leder så det komme. Høyt engasjement for jobben kan gjøre at vi brenner lyset i begge ender uten at vi ser symptomene. Som medarbeider har man også plikt til å medvirke til å forebygge sykefravær, og det kan være behov for å ta tak både i privatlivet og på jobb.

– Som leder må du være kjent med belastningen på den enkelte arbeidstaker har, hjelpe til å prioritere og noen ganger være villig til å sette noe på vent for å unngå overbelastning på medarbeidere, sier Dystebakken 

Fravær er ikke løsningen

Det er fort gjort å tenke at en sykemelding, en pause fra jobb, vil være en god løsning. 

– En pause kan noen ganger være nødvendig, men det er ikke alltid den beste løsningen. For selv om det kanskje gjør at medarbeideren kommer seg litt ovenpå, hva skjer når hen kommer tilbake i jobb? Hvordan unngår man en ny sykemelding, spør Dystebakken. 

Oppfølgingen av en medarbeider som er sykemeldt på grunn av utbrenthet er derfor ekstra viktig mener Simployers rådgiver. 

–  Arbeidsgiver må ikke være redd for å ta kontakt med den sykemeldte medarbeideren sin. De må snakke sammen om veien tilbake, finne en god balanse for aktivitet og som medarbeider bidra med informasjon slik at arbeidsgiver kan forebygge at det skjer igjen, sier Dystebakken.  

–  Medarbeiderne er den viktigste ressursen. Sykefraværet eller at medarbeideren søker seg til andre arbeidsplasser koster mer enn tiltak som forebygger utbrenthet, sier hun.