Hvis de ansatte betaler maten på jobbreise med firmakortet sparer de skatt og arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift. For noen kan skatten bli 5 ganger så høy dersom de legger ut selv.
De aller fleste som får dekket utgifter til mat på dagsreiser eller er på overnattingsreiser og kan tilberede mat selv, må nå skatte av dette. Dette gjelder både ved utbetaling av diett og dekning etter regning.
Det mange ikke er klar over er at det er forskjellig skattlegging av mat etter regning, avhengig av om den ansatte får utgiften refundert eller har betalt med firmakort.
- Enkelt sagt vil en ansatt som får refundert utgifter til mat bli beskattet for det som faktisk refunderes, men en som betaler med firmakort skal beskattes etter fastsatte satser for fri kost. Disse satsene er kr 45 for ett måltid, kr 69 for to måltider og kr 88 for alle måltider, sier Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren.
Anses som naturalytelse
Bakgrunnen for denne forskjellen er at betaling med firmakort anses som en naturalytelse og da skal verdsettelsen skje etter gjeldende satser, ikke måltidets verdi. Lignende verdsettelsesregler har vi for firmabil og fri telefon.
- Hvis en ansatt kjøper lunsj på en reise til en verdi av kr 150, skal den som får det refundert skattlegges for kr 150 og arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av beløpet. En som betaler med firmakort slipper unna med skatt av kr 45, og det samme skal det beregnes arbeidsgiveravgift av, sier Øren.
Store forskjeller
La oss tenke oss en selger som reiser daglig og spiser lunsj for kr 100. Antall arbeidsdager i et år er 230. Selgeren som får refundert lunsjen beskattes for kr 23.000 og arbeidsgiver må betale kr 3.243 i arbeidsgiveravgift. I tilfellet med bruk av firmakort vil selgeren beskattes for kr 10.350 og arbeidsgiver må betale kr 1.459 i arbeidsgiveravgift.
Utslagene vil være enda større hvis vi tenker oss et eksempel med en ukependler, som får dekket alle måltider til en verdi av kr 500 (frokost, lunsj og middag). Ukependleren som får refundert måltidene beskattes for kr 115.000 og arbeidsgiver må betale kr 16 215 i arbeidsgiveravgift.
I tilfellet med bruk av firmakort vil ukependleren beskattes for kr 20.240 og arbeidsgiver må betale kr 2.853 i arbeidsgiveravgift. Ukependleren med firmakort kommer unna med ca. 10.000 i skatt mens den som legger ut selv må betale kr 53.000, altså 530 % mer i skatt.
Kan ikke kreve firmakort
Etter at Infotjenester omtalte denne saken, har Infotjenesters jurister fått mange henvendelser fra kunder som lurer på om ansatte kan kreve å få firmakort for å spare skatt. Det kan de ikke, sier juridisk rådgiver Torgeir A. Bjørnland.
- Hvorvidt den ansatte skal få tilgang til firmakort er det arbeidsgiver som styrer. Siden arbeidstaker sparer skatt og arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift, kan det nok være fristende for en del arbeidsgivere å tilby dette til ansatte som reiser mye. Da er det imidlertid viktig å være oppmerksom på risikoen og skrive en god avtale, sier Bjørnland.
Risikoen er naturligvis knyttet til at arbeidsgiver står økonomisk ansvarlig for kortet, dersom den ansatte ikke gjør opp for seg eller misbruker ordningen.
- Vi anbefaler å få tydelig frem i avtalen at ordningen med firmakort kan endres av arbeidsgiver, hvilket også innebærer at ordningen kan trekkes tilbake. Det er også viktig å presisere i avtalen at firmakortet ikke skal brukes privat, og at misbruk ikke bare vil kunne føre til inndragning, men også kan medføre disiplinære forføyninger, sier Bjørnland.
Få HR-nyheter rett i innboksen