Kan ikke avtale bort overtidsbetaling

For å unngå å betale for overtid er det ikke uvanlig at arbeidsgivere skriver i arbeidsavtalen at en stilling er «særlig uavhengig». – Om arbeidstaker har rett på overtidstillegg eller ikke er imidlertid ikke et avtalespørsmål, sier Simployers rådgiver.

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstaker har krav på ekstra betalt for overtid og at det ikke er lov å inngå avtale som fratar arbeidstaker denne retten. I loven er det bare gjort to unntak fra denne retten til overtidsbetaling. Unntakene gjelder for arbeidstaker som enten har en ledende stilling eller en særlig uavhengig stilling.

– Unntaket for særlig uavhengige stillinger tar sikte på arbeidstakere som har stor grad av fleksibilitet i arbeidsforholdet, ved at de selv kan vurdere og planlegge når og hvordan arbeidsoppgavene skal gjennomføres. Ansatte med slike stillinger avgjør også i stor grad selv når deres tilstedeværelse på arbeidsplassen er nødvendig, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa.

Må kunne prioritere egne oppgaver

I forarbeidene til arbeidsmiljøloven er det gitt denne veiledning om hva som skal til for at en stilling skal være særlig uavhengig:

«Departementet vil peke på at det for å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling ikke er tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Som NHO skriver i sin høringsuttalelse: «dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.» Dette er synspunkter departementet deler når det gjelder forståelsen av bestemmelsen.»

Artikkelen fortsetter under annonsen. 

Hva som står i avtalen er ikke avgjørende

Gauslaa understreker at det ikke er avgjørende hva som står i arbeidsavtalen når det skal avgjøres om en stilling er særlig uavhengig eller ikke. Da må det gjøres en konkret vurdering av det faktiske innholdet i stillingen.

– Når det skal vurderes om en stilling er særlig uavhengig, må man se på det underliggende reelle forholdet; altså hvordan stillingen faktisk fungerer. Det viktigste er å se på om arbeidstaker selv har frihet til å avgjøre når de ulike oppgavene skal gjennomføres. Hvis omgivelsene eller en annen i virksomheten i stor grad styrer når arbeidsoppgavene skal utføres, tyder det på at stillingen ikke er særlig uavhengig, slik loven krever, sier Gauslaa.

Dette betyr blant annet at ansatte som  har oppmøteplikt i henhold til vaktlister som er fastsatt av andre, ikke vil kunne sies å ha en særlig uavhengig stilling.

Selv om det ikke uten videre er avgjørende hvordan en stilling er beskrevet i arbeidsavtalen, presiserer Gauslaa at der arbeidsgiver kommer til at stillingen er særlig uavhengig, så skal dette informeres om i avtalen.

Kan kreve overtid tre år i etterkant

Simployers rådgiver peker avslutningsvis på at det er knyttet  økonomisk risiko til å skrive at en stilling er særlig uavhengig i arbeidsavtalen, dersom stillingen reelt sett ikke er det.

– Foreldelsesfristen for lønnskrav er som hovedregel tre år. Dersom arbeidstaker ikke har fått overtidsbetalt, og det senere viser seg at stillingen ikke har vært særlig uavhengig, vil arbeidstaker dermed kunne kreve overtidstillegget etterbetalt –. I en dom fra Drammen tingrett i 2016 ble en salgssjef tilkjent mer enn 800.000 kroner i erstatning for manglende overtidsbetaling, fordi retten kom frem til at han ikke var unntatt fra reglene om arbeidstid, sier Gauslaa.