Hvordan er reglene for fleksitid?

Hvor mye er det lov til å jobbe når man har avtalt fleksitid, og når må det betales overtidstillegg?

Mange arbeidstakere har fleksitid, men det er mange misforståelser om hva fleksitid egentlig er. I Simployer ser vi ofte at at arbeidsgiver har behandlet arbeidstiden til arbeidstaker med fleksitid feil. Her er de viktigste reglene om fleksitid forklart.

Hva er fleksitid?

Fleksitid er en form for gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. 

Det er dermed en forutsetning at de ekstra timene arbeidstaker jobber én dag tas ut som fri på et annet tidspunkt, slik at den ukentlige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke blir lenger enn det som er avtalt. Perioden for gjennomsnittsberegningen kan være opp til 52 uker. Det er imidlertid ofte en fordel med en kortere avregningsperiode fordi det da er enklere å følge opp at arbeidstaker får avspasert ekstratimene.

Arbeidsgiver kan ikke ensidig pålegge arbeidstaker fleksitid. Fleksitid forutsetter at det er inngått skriftlig avtale om dette med arbeidstaker, eller med tillitsvalgt i en tariffbundet bedrift.

Kjernetid og ytre ramme – hva er det?

Det er vanlig at fleksitidsordninger har en kjernetid der arbeidstaker må være til stede, for eksempel i tiden fra 09:00–15:00.

Det er også vanlig å ha en ytre ramme for ordningen, som fastsetter tidspunktene for når arbeidstaker tidligst kan starte arbeidsdagen og senest må avslutte dagen, f.eks. i tiden fra 06:00–18:00.

Må overholde timegrensene 

Arbeidstaker med fleksitid velger selv om det skal jobbes noen timer ekstra for å kunne ha disse til senere avspasering. Arbeidstaker kan imidlertid ikke jobbe flere timer enn det arbeidsmiljøloven § 10-5 åpner for. Hvor mange timer det kan jobbes innenfor en fleksitidsordning er avhengig av om avtalen inngås med arbeidstaker eller med tillitsvalgte.

• Gjennom avtale med arbeidstaker kan det gis mulighet til å jobbe inntil 10 timer én dag og inntil 50 timer én uke.
• Gjennom avtale med tillitsvalgt kan det gis mulighet til å jobbe inntil 12,5 timer én dag og inntil 54 timer én uke.

Dersom arbeidstaker jobber flere timer enn det som er lov i fleksitidsordningen vil det være overtid med rett på overtidstillegg.

I den avtalen om fleksitid som inngås i virksomheten bør derfor de timegrensene som gjelder i ordningen fastsettes.

Pluss og minustid – dette må arbeidsgiver passe på!

Poenget med en fleksitidsordning er at arbeidstaker får mulighet til å opparbeide seg plusstid som kan benyttes til avspasering på et senere tidspunkt. Dersom den avtalte daglig arbeidstiden er 7,5 timer, vil en arbeidstaker som jobber 8,5 timer én dag få en plusstime. Jobber arbeidstaker bare 6,5 timer en dag vil det ble en minustime i fleksitidsregnskapet.

Det er ingen lovregler som bestemmer hvor mange plusstimer og eventuelt minustimer arbeidstaker kan opparbeide seg. I fleksitidsavtaler er det imidlertid vanlig å fastsette grenser for hvor mange pluss- eller minustimer som kan overføres til ny avregningsperiode. Dersom arbeidstaker har mange plusstimer må arbeidsgiver følge opp dette, slik at det kan legges til rette for den avspaseringen som er en forutsetning for fleksitidsordninger.

I og med at plusstid etter en fleksitidsordning er en del av den alminnelige arbeidstiden, må arbeidsgiver passe på å holde plusstimene atskilt fra overtidstimer.