Fem misforståelser om skatt på rabatt

Skatt på rabatt er en liten hodepine for mange virksomheter. Det er arbeidsgivers ansvar å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av fordelen den ansatte har av slike rabatter, enten de kommer fra arbeidsgiver selv, eller fra tredjeparter.

Her er noen av de vanligst misforståelsene Simployers rådgivere møter:

Misforståelse 1: Nå er det skatt på alle rabatter

Vi hører av og til om virksomheter som tror at det nå er skatt på flere rabatter enn det som er tilfelle. Saken er at mens det tidligere var skatt på alle rabatter ansatte fikk hos tredjeparter, er det nå bare dersom tredjeparten er en forretningsforbindelse at det skal trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift.

Det betyr for eksempel at de ansattes rabatt på treningssenteret bare er skattepliktig dersom rabattavtalen har kommet i stand fordi virksomheten kjøper eller selger varer og tjenester av treningssenteret, gir andre motytelser tilbake eller på annen måte har medvirket til inngåelsen av rabatten. Nabolagsrabatter og rabatter som arbeidsgiver bare videreformidler til de ansatte er ikke trekkpliktig.

Misforståelse 2: Grensen for 10 000 kroner gjelder også hos tredjeparter

Andre misforstår og tror at den årlige grensen på 10 000 kroner i trekkfri personalrabatt også gjelder for rabatt hos tredjepart. Her er det riktige at dersom tredjeparten er en forretningspartner, så er hele rabatatten trekkpliktig for arbeidstakeren.

Dersom det ikke er snakk om en forretningspartner kan hele rabatten være trekkfri, se misforståelse 1. Hvis varene til forretningspartneren omsettes i egen virksomhet, kan imidlertid grensen på kr 10 000 benyttes. Det samme gjelder ved rabatter hos konsernselskaper.

Misforståelse 3: Verdsettelsen av en rabatt kan ta utgangspunkt i prisen i bedriftsmarkedet

Nei, det er prisen i det private sluttbrukermarkedet som skal brukes som grunnlag for verdsettelsen. Det betyr i praksis at den (laveste) prisen varen selges for til vanlige forbrukere skal legges til grunn når det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift for rabatten. Man kan altså ikke legge til grunn den prisen virksomheten selv selger varen for i import- og grossistleddet, ei heller prisen man som kjøper har i bedriftmarkedet.

Misforståelse 4: Arbeidsgiver kan bruke den skattefrie personalrabatten på innsatsvarer

Den skattefrie personalrabatten på kr 10 000 gjelder de varene eller tjenestene man selv omsetter i markedet, ikke de innsatsfaktorer eller varekjøp man har i den forbindelse. Hvis et entreprenørselskap gir rabatter til ansatte på verktøy, trevirke, vinduer, takstein osv., vil dette være skattepliktig fra første krone.

Det er kun selve entreprenørtjenesten som omfattes av skattefritaket. For å gi skattefri rabatt på et vindu, må de selv omsette dette i det private sluttbrukermarkedet.

Misforståelse 5: Rabatter til slekt og venner er ikke skattepliktig

Dersom virksomheten gir rabatter til slekt og venner av den ansatte, går dette på «kvoten» til den ansatte på 10 000 kroner i året. Mange synes det er urimelig at den ansatte skal skattlegges selv om det er familiemedlemmet selv som går i butikken og handler til redusert pris. Her er det imidlertid slik at dersom rabatten gis fordi et familiemedlem eller en venn er ansatt i virksomheten, så er det den ansatte som er trekkpliktig for rabatter over 10 000 kroner i året.