Endrer regelverket for arbeidsavklaringspenger

Nesten en av fire mottakere av arbeidsavklaringspenger er i jobb. Nå skal regelverket endres, men det legges ikke opp til å gjøre det enklere for arbeidsgiver.

Regjeringen vil nå stramme inn retten til å motta arbeidsavklaringspenger, og sendte nylig sitt lovforslag til Stortinget. I forslaget legges det blant annet opp til å kutte maksimal stønadsperiode fra fire til tre år, samtidig som sykdomskravet styrkes. Tanken er å gjøre det vanskeligere å komme inn i ordningen og enklere å komme ut.

Utvidet mulighet til å jobbe

Den viktigste endringen for arbeidsgivere er at muligheten til å kombinere jobb og arbeidsavklaringspenger utvides, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Jørgen Brostrøm.

- Etter dagens regelverk kan arbeidstakere jobbe 80 prosent i 3 måneder på slutten av stønadsperioden uten å miste arbeidsavklaringspengene. I forslaget som er sendt til Stortinget er det lagt opp til å øke denne perioden til 12 måneder. Samtidig foreslår regjeringen å øke tiden arbeidstakeren kan bruke på å søke arbeid i etterkant uten å miste ytelsen fra 3 til 6 måneder.

I resten av stønadsperioden legges det opp til å beholde grensen på 60 prosent arbeid før man mister ytelsen.

Mange kombinerer AAP og jobb

Allerede i dag er det mange som kombinerer arbeidsavklaringspenger med jobb. NAV opplyser til Simployer at 22 prosent av mottakerne av arbeidsavklaringspenger krysset av på meldekortet at de hadde vært i jobb i 3. kvartal 2016.

- Svært mange arbeidsgivere må forholde seg til ansatte som jobber samtidig som de mottar arbeidsavklaringspenger. Med de foreslåtte endringene kan det bli enda flere. Vi etterlyser noe mer veiledning til arbeidsgivere om hvordan de skal forholde seg til disse arbeidstakerne, sier Brostrøm.

Krevende å forholde seg til

For arbeidsgivere er det mer komplisert å forholde seg til arbeidstakere med arbeidsavklaringspenger enn arbeidstakere med sykmelding.

- Vi får mange spørsmål fra arbeidsgivere som synes det er vanskelig å forholde seg til arbeidstakere som er delvis i jobb samtidig som de mottar arbeidsavklaringspenger. Særlig er det usikkerhet rundt hvordan arbeidstakerne skal dokumentere fravær i denne perioden, hvordan de skal følges opp og når de har rett på sykepenger fra arbeidsgiver, sier Jørgen Brostrøm.

Kan kreve dokumentasjon

I tilfeller hvor arbeidstaker ikke har gjenopptatt sitt arbeid etter 12 måneders sykefravær, eller kun gjenopptatt delvis arbeid, må arbeidstaker fortsatt dokumentere overfor arbeidsgiver at vedkommende har gyldig fravær.

- Han eller hun vil ikke få en sykmelding fra legen, fordi det ikke er krav om sykmelding for å motta arbeidsavklaringspenger. Likevel bør arbeidstakeren dokumentere fraværet med en medisinsk dokumentasjon fra lege som sier noe om tidsrom funksjonsevne. Arbeidsgiver bør også be arbeidstakeren om en bekreftelse fra NAV på at vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, sier Brostrøm.

Ikke rett til sykepenger fra arbeidsgiver

Dersom en arbeidstaker som mottar arbeidsavklaringspenger skal ha rett til å sykepenger fra arbeidsgiver for sykdom på dager det var planlagt arbeid, må arbeidstakeren først opptjene nye rettigheter. Det skjer ved at den ansatte kommer tilbake og jobber fullt etter arbeidsavtalen i 16 kalenderdager uten opphold.

- Hvis arbeidstakeren blir syk uten at det er opptjent ny rett til sykepenger fra arbeidsgiver, må arbeidstakeren krysse av på meldekortet at han eller hun ikke har vært på jobb. Da blir inntektstapet kompensert med arbeidsavklaringspenger, sier Brostrøm.

Fortsett oppfølgingen

Når det gjelder den plikten til å følge opp syke arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven, så gjelder den også for arbeidstakere som mottar arbeidsavklaringspenger.

- Som et ledd i oppfølgingsarbeidet, må arbeidsgiver gjennomføre samtaler med arbeidstaker, og disse samtalene må det skrives referat fra. Oppfølgingsplanen kan med fordel benyttes som en mal for disse samtalene også utover det første året med sykefravær. Det burde også være i NAVs interesse å delta i dialogmøter med arbeidstakeren etter overgangen til AAP, sier Brostrøm.