Påsken står for døren, og det reiser noen problemstillinger både når det gjelder lønn, ferieavvikling og sykefravær.
Hver dag får Simployers juridiske rådgivere mange spørsmål knyttet til arbeidsrett, ferie, lønn, HMS og økonomi. I forbindelse med påsken er det en del spørsmål som går igjen; her er noen av de viktigste:
Arbeidstid i påsken
Det er to dager med spesiell arbeidstid i påsken; onsdag før skjærtorsdag og påskeaften (som er lørdagen i påskehelga).
Onsdag før skjærtorsdag gjelder arbeidsmiljølovens regler som sier at det skal være arbeidsfri fra klokken 18 dagen før søn- og helligdager. Det betyr at dersom det skal arbeides etter kl. 18 denne onsdagen, så må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.
Selv om onsdagen før skjærtorsdag i utgangspunktet er normal frem til klokken 18, er det mange som har avtaler om kortere arbeidstid denne dagen.
– En del tariffavtaler gir anledning til å slutte kl. 12 onsdag før skjærtorsdag, uten trekk i lønn. Andre kan ha avtale om å slutte for eksempel klokka 13 eller 14, så her må man sjekke avtalene som gjelder den konkrete virksomhet, sier juridisk rådgiver i Simployer, Camilla Schie-Veslum.
På påskeaften gjelder samme regler som på julaften og pinseaften. I arbeidsmiljøloven heter det at det skal være arbeidsfri fra kl. 15 på jul-, påske- og pinseaften. Arbeid etter klokken 15 denne lørdagen er å se på som søndagsarbeid.
Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at åpningstiden i butikker reguleres av lov om helligdagsfred og her er det andre regler enn i arbeidsmiljøloven.
Gradert sykmelding i påsken
For ansatte som er gradert sykmeldt med avtale om å jobbe på bestemte tidspunkter hver uke, så går denne avtalen videre som vanlig også i påsken. Det betyr at en gradert sykmeldt som til vanlig jobber mandager, onsdager og fredager vil måtte jobbe mandag og onsdag i påskeuken; og har fri langfredag og 2. påskedag dersom virksomheten holder stengt. Disse «ekstra» fridagene skal ikke jobbes opp senere.
Dersom det ikke foreligger noen avtale, så må det gjøres en avtale for påsken. Her kan ikke arbeidstaker ensidig kreve å få ta ut sykedager bare på arbeidsdagene. Både arbeidstaker og arbeidsgiver må huske på at legen vanligvis har vurdert arbeidsbelastningen i en normal arbeidsuke ved utstedelse av sykmeldingen, og at dette også bør gjenspeiles i påsken.
Er arbeidstaker tilstede hver dag 100 prosent, men yter redusert f.eks. 50 prosent, så kan man gjøre det slik også i påskeuken. På torsdag og fredag skal man da evt. ha betalt i tråd med det man skulle arbeidet, og sykepenger for resten.
Er det avtalt arbeid på torsdag og fredag, så er det helt greit at arbeidsgiver beslutter at arbeidstakeren jobber for eksempel mandag eller tirsdag istedenfor i påskeuken og er «syk» resten av uken.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Utbetaling av sykepenger i påsken
Når det gjelder betaling for sykedager i påsken, så skal arbeidsgiver kun betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for de dagene det er avtalt arbeid. NAV betaler imidlertid sykepenger etter graderingen hver dag, slik at en arbeidstaker med 50 prosent sykmelding vil motta 50 prosent sykepenger fra NAV også for de røde dagene i påsken.
Etter ferieloven § 5 nr. 1 avvikler arbeidstaker ferie på alle virkedager som ligger i ferieperioden, mens søndager og andre helgedager (røde dager) ikke regnes som ferie.
I påsken avvikler arbeidstaker dermed ferie på fire virkedager - mandag, tirsdag, onsdag og lørdag. Dersom virksomheten holder lørdagen utenfor er det avviklet tre feriedager.
Lønn for timelønnede i påsken
Timelønnede har etter lovverket ikke krav på lønn for helligdagene i påsken dersom de ikke jobber disse dagene fordi bedriften holder stengt.
Det kan imidlertid foreligge avtaler eller retningslinjer i virksomheten som gir timelønnede krav på lønn for skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag.
Betaling for å jobbe på helligdagene i påsken
Ansatte som jobber på helligdagene i påsken har ikke krav på ekstra betalt for disse dagene, med mindre dette er avtalt gjennom tariffavtaler eller andre avtaler. Slike avtaler er imidlertid svært vanlige.
Bare dersom arbeid på disse dagene går utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid (9 timer pr. dag eller 40 timer pr. uke) vil det utløse krav på overtidsbetaling etter arbeidsmiljøloven.
Foreldrepenger i påsken
NAV betaler foreldrepenger fra mandag til fredag i påsken, uavhengig av de røde dagene, men mange arbeidstakere velger å stanse foreldrepengene sine på røde dager, fordi de normalt får betalt på røde dager fra virksomheten.
De står fritt til å stanse foreldrepenger, men det betyr ikke at de har rett på betalt fra virksomheten for disse dagene. Årsaken til at arbeidstakere får betalt på røde dager er at de skulle vært på jobb, men virksomheten holder stengt. En arbeidstaker som har avtalt sammenhengende permisjon skulle ikke vært på jobb på de røde dagene. At arbeidstaker stanser foreldrepenger endrer ikke avtalen om permisjon.
Her er det mange misforståelser, som er viktig å avklare med arbeidstakere som søker permisjon.
Les også: Stanse foreldrepenger i påsken?
Permittering i påsken
Når varselfristen er over og permitteringen iverksettes, må arbeidsgiver betale lønn i en arbeidsgiverperiode. Arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering er nå 15 dager, jf. permitteringslønnsloven § 3 første ledd.
Dersom noen av disse lønnspliktdagene faller på helligdager, for eksempel i påsken, så kan disse helligdagene regnes med som lønnspliktdager. Forutsetningen for dette er at arbeidsgiver betaler lønn til arbeidstaker på disse dagene.
Få HR-nyheter rett i innboksen