Sykdom ved opptjent avspasering

Hva skjer dersom en arbeidstaker, som har jobbet noen ekstra timer for å avspasere senere, blir syk på den planlagte avspaseringsdagen?

Et tema det jevnlig kommer spørsmål om til Simployers faglige supporttjeneste, er hvilke rettigheter arbeidstaker har i forbindelse med sykdom og avspasering. 

Ett konkret eksempel som illustrerer problemstillingen er en arbeidstaker som har en fast avtale om å jobbe lange dager de fire første dagene i uken, for så å ta fri hver fredag. Spørsmålet er hva som skjer med de timene som er innarbeidet tidlig i uken, når arbeidstakeren blir syk på den planlagte avspaseringsdagen.

Som ved skift- og turnus

Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Hans Gjermund Gauslaa viser til at det ikke er noen lovregler som gir arbeidstaker rett til å kreve den avtalte avspaseringsdagen på nytt senere. Reglene som gir arbeidstakere rett til ny ferie ved sykdom i ferien gjelder ikke ved avspasering.

– Det naturlige utgangspunktet vil dermed være at arbeidstaker avspaserer de innarbeidede timene selv om han/hun blir syk på den avtalte fridagen, sier han.

Gauslaa viser til at dette også er den vanlige ordningen for de som jobber i skift- eller turnusordninger.

Syk på opparbeidingsdagene

En annen situasjon som kan oppstå er at arbeidstakeren blir syk på en eller flere av dagene da fridagen skulle jobbes inn, for eksempel mandag og tirsdag?

– Slike situasjoner må løses ut fra den avtalen arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått, men der det er en fast avtale om at arbeidstiden skal være lengre disse dagene for så å ha fri fredagen, så vil utgangspunktet være at arbeidstakeren får fri denne dagen selv om han eller hun var syk på en eller flere av dagene fridagen skulle «opptjenes». Også her kan vi sammenligne ved skift- og turnusarbeid. Dersom en arbeidstaker blir syk på en av arbeidsdagene i skift eller turnusplanen, vil det normalt ikke påvirke fridagene som kommer senere i skift- eller turnusperioden, sier Gauslaa.

Lag skriftlig avtale

Gauslaa råder arbeidsgivere til å lage skriftlige avtaler dersom arbeidstaker skal ha en spesiell arbeidstidsordning. På den måten kan man unngå misforståelser og uenighet.

- Jeg anbefaler at slike avtaler benyttes som vedlegg til arbeidsavtalen, sier han. 

Må holde seg innenfor grensene

Hans Gjermund Gauslaa minner om at reglene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven uansett må følges.

– Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ønsker å avtale spesielle arbeidstidsordninger må de timegrensene som arbeidsmiljøloven har overholdes. Dette gjelder selv om det er arbeidstaker som i utgangspunktet ønsker en ordning der det jobbes svært lange arbeidsdager i bytte om lengre friperioder, sier Gauslaa.