Stress er den nye folkesykdommen som rammer Europa. Statistikk fra Det europeiske arbeidsmiljøorganet viser at stress har blitt det vanligste helseproblemet på jobb. Nå bekrefter tall fra Simployer &frankly at det samme gjelder norske arbeidsplasser.
– Vår Engagement Report for 2022 bekrefter denne trenden. Åtte av ti opplever et høyt stressnivå på jobb. En tredjedel beskriver stresset som negativt. Hver fjerde arbeidstaker er utslitt etter jobb som følge av stress. Stress i seg selv er ikke nødvendigvis farlig, men når ansatte er utslitte etter jobb så er stressnivået for høyt. Dette er rett og slett alarmerende høye tall, sier Caroline Fjellner, produktdirektør i Simployer og en av gründerne bak Simployer &frankly.
Simployer-undersøkelsen blant arbeidstakere viser også at en stressende arbeidshverdag er en av hovedårsakene til at ansatte slutter. Én av fire vurderer å slutte i jobben sin, eller har allerede gjort det, på grunn av en for stresset arbeidshverdag. – Det overrasker meg ikke. Ut fra tallene våre, ser vi også at én av tre ikke får den hjelpen de trenger når det er for mye å gjøre. Da er det umulig å holde arbeidsmoralen oppe. Sviktende ledelse blir gjerne den siste dråpen for mange, sier Fjellner.
– Hovedsakelig har vi to typer stress. Den ene er stress her og nå og den andre er stress som bygger seg opp over tid. Sistnevnte har store, negative konsekvenser for de som rammes. Mange er «burned out, still walking» etter to år med pandemi og unntakstilstand, sier hun.
Kollien Nygaard synes det har vært skremmende lite fokus på behovet for å nullstille arbeidstakere etter pandemien.
– Ingen snakker om at mange sitter med følelsen av at de har lagt ned utrolig mye innsats de siste årene, uten å få noe igjen for det. Verden ruller bare videre. Samtidig avløses den ene dårlige nyheten av den neste. Pandemien etterfølges av rekorddyr strøm, krig i Europa, rentehevinger og inflasjon. Vi får ikke pusterom, sier hun.
Selv om mange ledere er opptatte av ansattes mentale helse, kan det være vanskelig å vite hvor stor del av ansvaret som hviler på dem. Kollien Nygaard mener det er viktig at ledere trekker opp klare grenser.
– Ledere skal ikke være terapeuter! De skal være støttespillere, men hvis de ansatte har behov for mer dyptgående hjelp må de koble på profesjonelle. Går lederne for dypt inn i disse problemene, risikerer de at de ansatte mister sin profesjonelle rolle og får dårligere forutsetninger for å prestere. Det viktigste en leder kan gjøre, er å legge til rette for samtaler om mental helse, spørre de ansatte hvordan de har det og om de kan gjøre noe, sier Kollien Nygaard.