Som leder har du ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med krav i HMS-regelverket (Arbeidsmljøloven § 2).
For at leder bedre skal forstå sitt ansvar, har myndighetene innført et krav om at alle daglige ledere skal ha opplæring i systematisk HMS-arbeid. Plikten til opplæring er personlig. Det betyr at daglig leder ikke kan delegere denne oppgaven til andre, men selv må gjennomføre opplæring.
I det daglige arbeidet, derimot, vil du ofte delegere HMS-relaterte oppgaver. Husk bare at uansett hvor godt begrunnet en delegering er, kan du ikke som daglig leder slutte å følge opp i HMS-arbeidet. Den som delegerer, vil fortsatt ha overvåkingsplikt. Man kan ikke delegere for å slippe hovedansvaret. Man kan bare delegere for på en bedre måte kunne oppfylle de plikter og det ansvar en har. Lederen har derfor alltid en plikt til å overvåke at HMS-arbeidet fungerer tilfredsstillende, og gripe inn ved behov.
Viktige, konkrete plikter leder må sørge for :
Sist, men ikke minst : At arbeidet med HMS er systematisk og løpende. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. Daglig leder har ansvar for alle åtte minimumspunktene i krav til HMS-system.
Til hjelp i det løpende HMS-arbeidet, har du som daglig leder hjelp av arbeidstaker, verneombud, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste eller annet verne- og helsepersonell. Alle disse rollene har særlige plikter og oppgaver i HMS-arbeidet.
Arbeidsmiljøloven er klar på at alle arbeidstakere har plikter i forhold til arbeidsmiljøet. De skal medvirke til gjennomføringen av tiltak som settes i verk knyttet til HMS, og delta i det organiserte vernearbeidet .
Viktige, konkrete plikter arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven § 2-3:
Verneombudet er arbeidstakernes representant i spørsmål knyttet til helse, miljø og sikkerhet, og skal ivareta deres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.
I utgangspunktet skal alle virksomheter ha verneombud, men dersom det er færre enn ti arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, for eksempel at hver ansatt tar opp alle saker direkte med arbeidsgiver.
Avtalen skal inneholde en beskrivelse av hvilken alternativ ordning som er valgt for å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.
Verneombudet velges av og blant de ansatte for to år av gangen . Den som velges bør ha vært ansatt i minst to år slik at han/hun har tilstrekkelig erfaring og kjennskap til virksomheten.
Verneombudet skal blant annet påse at :
Dersom det er umiddelbar fare for liv eller helse, har verneombudet rett til å stanse arbeidet. Det er viktig å huske at selv om verneombudet har tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr ikke det at arbeidsgiverens ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet innskrenkes.
I virksomheter med flere enn 50 ansatte i en viss minimums stillings%, er det et krav at man oppretter et arbeidsmiljøutvalg.
Virksomheter med 20 til 50 ansatte skal også ha arbeidsmiljøutvalg (AMU) hvis en av partene i virksomheten krever det (Arbeidsmiljøloven § 7 )
I dette utvalget skal arbeidsgiveren, arbeidstakerne og evt. bedriftshelsetjeneste være representert. Arbeidsgiveren og arbeidstakerne skal ha like mange representanter i utvalget. Lederen for utvalget velges vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter. Representanter for eventuell bedriftshelsetjeneste har ikke stemmerett. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Regler for valg og utvelgelse av AMU-representanter finnes i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap.3.
Arbeidsmiljøutvalget skal delta i planlegging og oppfølging av arbeidsmiljøarbeidet, og skal som hovedregel behandle alle saker som kan få vesentlig innvirkning på arbeidsmiljøet. Les mer om AMUs oppgaver her
Det skal normalt holdes 4 møter pr. år.
Utvalget drøfter de saker det behandler, først med sikte på å oppnå enighet. Finner ikke utvalget frem til en løsning medlemmene kan bli enige om, skal det foretas avstemming.
Det skal skrives referat fra møtene i arbeidsmiljøutvalget. Innkalling, saksliste og referat bør være lett tilgjengelig for alle. Eventuelt taushetsbelagt informasjon bør fjernes.
I forbindelse med utføring av sine oppgaver vil medlemmene av arbeidsmiljøutvalget få informasjon både om ansatte i bedriften og om bedriften - produksjonsmetoder, fremtidsplaner mv. Det følger av § 3.17 i forskriften at medlemmene er forpliktet til å forhindre at uvedkommende får tilgang til slike opplysninger.
Noen bransjer har et tøffere arbeidsmiljø enn andre. Risikoen er større for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse bransjene er pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Uansett bransje skal bedrifter vurdere sitt behov for bedriftshelsetjeneste.
Bedriftshelsetjenesten skal gi råd til arbeidsgiver og arbeidstaker. De skal hjelpe bedriften med informasjon om arbeidsmiljøforhold, med å overvåke arbeidsmiljøet, og kan komme med forslag til forbedringer slik at sykdommer og skader kan unngås. De konkrete oppgavene vil kunne variere, avhengig av virksomhetens behov og myndighetenes krav. Dette bør fremgå av kontrakten mellom virksomheten og bedriftshelsetjenesten.
Daglig leders ansvar er å sørge for at bedriftshelsetjenesten :
Mellomleder har ofte fått delegert oppgaver og myndighet for å sikre at HMS praktiseres i det daglige arbeid.
Typiske oppgaver som er delegert: