Overtidsarbeid skal ikke være en fast ordning – og det er maksimalgrenser for hvor mye overtid arbeidstaker kan jobbe.
Overtid kan pålegges når:
Arbeidstaker har imidlertid rett til å bli fritatt for å utføre overtidsarbeid dersom vedkommende har helsemessige eller vektige sosiale grunner til det.
Arbeidstakere kan også nekte å jobbe overtid om de mener vilkårene ikke er oppfylt, men må da bære risikoen for at de har tolket loven feil.
| Maksimal overtid | Pr uke | 4 ukers periode | Pr år | Samlet arbeidstid pr dag (inkludert overtid) |
|---|---|---|---|---|
| Arbeidsmiljølovens grense (arbeidsmiljøloven § 10-6 (4)) | 10 timer | 25 timer | 200 timer | 13 timer |
| Ved avtale med tillitsvalgte i tariffbundet bedrift |
20 timer | 50 timer | 300 timer |
16 timer |
| Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet | 25 timer | 400 timer (200 + 200) |
Det kan skape forvirring at loven sier at det er overtid når arbeidstaker jobber mer enn 9 timer én dag eller mer enn 40 timer én uke, mens de fleste har avtale om 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.
Det følger normalt også av avtalene at arbeidstaker får overtidsbetaling ved arbeid ut over 7,5 timer eller 37,5 timer. I slike tilfeller kan timene med overtidsbetaling opp til 9 timer og 40 timer registreres som overtid etter avtale. Overtid etter loven er det først når det jobbes mer enn 9 timer én dag eller 40 timer én uke.
En annen forskjell mellom arbeidsmiljøloven og avtaler er at loven gir rett på overtidstillegg på minst 40 prosent, mens avtaler gjerne gir overtidstillegg på 50 prosent og 100 prosent – avhengig av hvilket tidspunkt det jobbes overtid.
Arbeidstaker kan ikke kreve å få avspasere overtid og arbeidsgiver kan ikke pålegge avspasering.
Arbeidsgiver kan imidlertid avtalemed den enkelte arbeidstaker at overtidstimene skal avspaseres. Overtidstillegget kan imidlertid ikke avspaseres - det skal alltid utbetales.