Det kan være hensiktsmessig å ha et overordnet forhold til reglene for fradrag for mva i reiseutgifter. Hvis man kan innrette reisene slik at mest mulig av utgiftene gir momsfradrag, vil det være kostnadsbesparende.
Registrerte næringsdrivende kan fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester så fremt anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Hvis en virksomhet har omsetning som er både innenfor merverdiavgiftsloven og utenfor, vil det være aktuelt å kun kreve forholdsmessig fradrag. Dette kan være tilfelle hvis en konsulent er på en tjenestereise og skal utføre både avgiftspliktige rådgivningstjenester og ikke-avgiftspliktige undervisningstjenester (kurs). Da må det kun beregnes forholdsmessig fradrag for den inngående merverdiavgiften på reiseutgiftene.
Det er viktig å presisere at man har plikt til å dokumentere utgiftene med kvittering eller bilag for å få fradrag for mva. I noen tilfeller kan ansatte få refusjon for reiseutgifter uten å levere bilag, for eksempel ved bruk av kollektive transportmidler eller parkeringsutgifter, men da vil det altså ikke være fradrag for den inngående merverdiavgiften.
Med utgangspunkt i hovedregelen om fradrag i merverdiavgiftslovens § 8-1, omtalt i forrige avsnitt, vil det være fradragsrett for inngående mva i reiseutgifter pådratt på yrkesreiser. Hvis det er utgifter forbundet med arbeidsreiser (reise mellom bolig og fast arbeidssted) eller besøksreiser til hjemmet for pendlere vil det ikke foreligge fradragsrett.
Det er imidlertid bestemmelser i merverdiavgiftslovens § 8-3 og § 8-4 som begrenser fradragsretten som finnes i ovennevnte hovedregel. Etter disse bestemmelsene gis det ikke fradrag for følgende (kulepunktene med innrykk er ikke uttømmende eksempler):