Selv om det snakkes mye om fleksibilitet og individuelle behov hos arbeidstakere, er det fortsatt arbeid mandag til og med fredag som er den arbeidstidsordning som nesten alle kontoransatte benytter.
Hvorfor er det slik?
Som disse eksemplene viser, er det nok flere ulike årsaker til at arbeidstiden plasseres på denne måten.
Å gi arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven hele skylden er i hvert fall urettferdig. Disse reglene er mer fleksible enn mange tror.
Gjennom reglene om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden åpner arbeidsmiljøloven for ulike arbeidstidsordninger. Loven er blant annet ikke til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale å plassere den lovbestemte ukentlige arbeidstiden på 40 timer slik at arbeidstaker jobber 10 timer mandag til og med torsdag og har fri hver fredag.
Arbeidstiden kan også tilrettelegges slik at arbeidstaker får fri torsdag og fredag annenhver uke. Dette kan ordnes ved at arbeidstaker jobber 10 timer mandag til og med fredag i den første uken og 10 timer mandag til og med onsdag i den neste uken. Arbeidstaker har da jobbet 80 timer disse to ukene, og kan på denne måten ha fri torsdag og fredag.
Siden de fleste arbeidstakere har en avtalt lavere ukentlig arbeidstid enn de 40 timene som arbeidsmiljøloven legger til grunn, så kan den daglige arbeidstiden normalt være kortere enn de 10 timene vi brukte i disse eksemplene.
En undersøkelse som ble presentert i fjor viser at ni av ti nordmenn ønsker seg firedagers arbeidsuke, noe også deler av arbeidstakersiden har kjempet lenge for.
Noen har også testet dette ut, ikke minst i Danmark. Det danske IT-selskapet Abiton forteller om stor suksess med firedagers arbeidsuke, skriver ledernytt.no.
Deres erfaring er at mer fritid gjør arbeidstakerne lykkeligere og gjør det lettere for dem å få kabalen mellom jobb og fritid til å gå opp. Muligheten for å utføre ærend som ellers er vanskelige i en normal 5-dagers uke, gir et ekstra overskudd i hverdagen, noe som resulterer i bedre prestasjon i arbeidstiden. Økt restitusjon gir bedre prestasjon, er deres erfaring.
Spørsmålet vi som ledere og arbeidsgivere bør stille oss, er om vi er for tradisjonelle i måten vi tenker på arbeidstid. Er vi mer opptatt av når medarbeiderne jobber, enn hva de leverer?
Utviklingen har gjennom hundre år gått fra kontrollerende ledelse, til en tillittsbasert ledelse. Det bør kanskje gjenspeiles i måten vi tenker rundt arbeidstid.
Gjennom å la arbeidstakerne jobbe mer fleksibelt enn i dag, og dermed gjøre det enklere å balansere jobb og fritid, kan vi bidra til å redusere stressnivået hos ansatte. Kanskje kan vi ta igjen dette på økt produktivitet de timene ansatte er til stede, redusert sykefravær og andre positive effekter. I tillegg vil det kunne gi en positiv effekt for samfunnet, vet at flere kan klare å stå i jobb.
Nye arbeidsformer, digitale prosesser, effektivisering og mulighet for hjemmekontor gjør at det kanskje aldri har vært større mulighet til å tilby ansatte fleksibilitet. Det er ingen ting som tilsier at vi er nødt til å putte alle inn i samme arbeidstidsmal, så lenge vi forholder oss til reglene i arbeidsmiljøloven.