Flere bedrifter i Norge gir lån til sine ansatte med gunstigere rente enn det markedet kan tilby. Men når lånerenten de ansatte betaler er lavere enn normrenten, må arbeidstaker skatte av rentefordelen og arbeidsgiver må innberette, trekke skatt og beregne arbeidsgiveravgift av rentefordelen.
Eksempel:
Roger jobber som kunderådgiver i en lokal, norsk bank. Han er så heldig at arbeidsgiver tilbyr ham et huslån på to millioner kroner til 1,5 prosent rente. Roger har dermed renteutgifter på til sammen 5000 kroner for mai og juni. Med en rente tilsvarende normrentesatsen, ville han ha hatt renteutgifter på 7500 kroner. Haris må dermed betale skatt av fordelen på 2500 kroner. Og arbeidsgiver må betale 352,50 kroner i arbeidsgiveravgift.
Til tross for at arbeidstakere må skatte av rentefordelen ved rimelige lån fra arbeidsgivere, er det en svært gunstig økonomisk ordning for de ansatte, fordi bare deler av rentefordelen forsvinner i økt skatt, og i tillegg ligger normalt normrentesatsen man beregner fordelen opp i mot et godt stykke under markedsrenten i norske banker.
Selv om rimelige lån til ansatte kan være et frynsegode som gjør deg til en attraktiv arbeidsgiver, må du også være klar over at det medfører noe ekstra administrasjon.
Reglene er nemlig slik at arbeidsgiver den 1. i hver måned skal gjøre en ny beregning av fordelen ved lånet. Rentefordelen må altså beregnes alle måneder gjennom hele året og arbeidsgiver må hele tiden vite hva normrenten er fastsatt til, hva lånesaldoen er den 1. i hver måned, hvilken rente og gebyrer den ansatte skal betale etter låneavtalen, når det skal betales avdrag og hva som skal betales i avdrag.
Reglene om skatt og arbeidsgiveravgift gjelder derimot kun dersom lånebeløpet er av en viss størrelse. Lån som ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet og skal betales tilbake i løpet av maksimum ett år, skal det ikke beregnes rentefordel av.