– Vanligvis anbefaler vi alle arbeidsgivere å være nøye med alle utbetalinger før årsskiftet, men i år kan det faktisk være penger å spare på å vente, sier Espen Øren som er økonomirådgiver i Simployer.
Dette henger sammen med at regjeringen i sitt statsbudsjett har foreslått å avvikle ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønnsinntekter fra nyttår.
– Det er ingen grunn til å tro at et flertall på Stortinget vil stemme mot dette, sier Øren.
Helt siden innføringen av ekstra arbeidsgiveravgift i 2023, har det vært planen at det skulle være en midlertidig inntekt for staten. Avgiften var et situasjonstilpasset tiltak som skulle bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023.
Forslaget innebar at arbeidsgiver betaler en ekstra arbeidsgiveravgift i alle soner, og det omfatter alle avgiftspliktige ytelser som lønn, trekkpliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser.
I årets statsbudsjett har regjeringen foreslått at den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for lønnsinntekter som overstiger kr 850 000, avvikles.
Arbeidsgiveravgiften følger den samme regelen som skatt når det kommer til arbeidsinntekt, nemlig kontantprinsippet.
– Det betyr at det er utbetalingstidspunktet som styrer når arbeidsgiveravgiften skal beregnes, og hvilket regelverk det skal følge. Hvis noe utbetales i 2025 vil man derfor slippe unna denne ekstra arbeidsgiveravgiften. Det gir noen muligheter for å spare litt penger for norske arbeidsgivere, forklarer Øren.
Blant annet vil følgende ytelser kunne være aktuelle å prioritere for utbetaling etter årsskiftet:
Arbeidsgivere som betaler inn premie til kollektive pensjonsordninger, som for eksempel OTP eller AFP, må betale arbeidsgiveravgift av dette beløpet.
– Dette har imidlertid ikke vært en del av ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift, så her vil det ikke være noe å spare på å utsette premieinnbetalinger til etter årsskiftet, sier Øren.