De fleste arbeidstakerne jobber ikke på søn- og helgedager. Når en helgedag faller på en dag som arbeidstaker normalt skulle vært på jobb, blir spørsmålet om arbeidstaker likevel får lønn på denne dagen. Dette spørsmålet gjelder i hovedsak de arbeidstakerne som har avtale om timelønn. Arbeidstaker med fast månedslønn vil få sin månedslønn selv om det er slike fridager i måneden. .
Nå i mai er det fire slike helge- og høytidsdager:
Når det gjelder 1. og 17. mai er arbeidstakers rett til lønn lovfestet gjennom en egn lov: Lov om 1. og 17.mai som høgtidsdager.
Der er også gitt en forskrift til denne loven der det er fastsatt nærmere regler om hvilken lønn arbeidstaker har rett til å få utbetalt.
Arbeidstaker som ikke er på arbeid 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt, skal som utgangspunkt få utbetalt lønn for disse dagene..
Retten til lønn forutsetter imidlertid at:
Når disse vilkårene er oppfylt skal arbeidsgiver betale lønn til arbeidstaker for de timene som vedkommende ville vært på jobb det ikke hadde vært en fridag. .
De arbeidstakere som må utføre arbeid 1. og 17. mai, får selvfølgelig betaling for den tiden de er på arbeid. I loven slås det også fast at en arbeidstaker som må arbeide disse dager, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale har rett på for søndager.
Er det ikke avtalt noe søndagstillegg, skal arbeidsgiver betale et tillegg på minst 50 prosent til arbeidstakers vanlige lønn.
Det er ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for øvrige helg- og helligdager som faller på dager der arbeidstaker ellers skulle vært på jobb.
Om arbeidstaker har rett til lønn på slike dager må dermed vurderes ut fra de avtaler eller retningslinjer som gjelder i den enkelte virksomhet.