Lønn og feriepenger som utbetales etter dødsfallet er skattepliktig som alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt beskattes med 22 prosent i 2025. Slik inntekt regnes ikke som personinntekt.
Slike utbetalinger kan f.eks. være:
Lønn og feriepenger som avdøde ikke har faktisk eller rettslig krav på å heve før dødsfallet er en trekkfri ytelse. Men det vil bli utlignet 22 prosent skatt ved skatteoppgjøret. Dersom det er praktisk mulig for arbeidsgiver er det god personalpolitikk å gjøre arvinger/dødsbo oppmerksom på at det vil bli utlignet skatt på denne utbetalingen, selv om ytelsen er trekkfri.
Dersom arvinger/dødsbo ønsker det, kan arbeidsgiver legge inn et frivillig forskuddstrekk som dekker skatten på ytelsen for å unngå restskatt ved skatteoppgjøret.
Slik lønn og feriepenger skal innrapporteres som «Kontantytelse» - «Lønn etter dødsfall». Det er ikke trekkplikt på slik utbetaling og det skal ikke betales arbeidsgiveravgift.
Med etterlønn menes utbetalinger som avdøde ikke har opptjent før dødsfallet. Dette kan dreie seg om rene gaver eller støtte i en overgangsperiode. Det foreligger ingen lovbestemt plikt til å utbetale etterlønn, men plikten kan være hjemlet i tariffavtaler eller i individuelle arbeidsavtaler. Enkelte arbeidsgivere utbetaler også etterlønn av eget tiltak uten at de har plikt til å gjøre det.
Den del av etterlønnen som ligger innen 1,5 G er skattefri, for tiden kr 186 042 (Grunnbeløpet i folketrygden er pr. i dag kr 124 028). Beløpet skal ikke medtas i grunnlaget for forskuddstrekk eller arbeidsgiveravgift. Den skattefrie etterlønnen skal innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Etterlønn».
Ev. etterlønnen som eventuelt overstiger 1,5 G er skattepliktig. Beløpet inngår i grunnlaget for forskuddstrekk men det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift av beløpet. Skattepliktig etterlønn innrapporteres på a-meldingen som «Kontantytelse» - «Etterlønn og etterpensjon».