Debatten har gått friskt etter at den nyutdannede legen Maria Due i et innlegg i Aftenposten skrev at hun opplever at pasienter "bestiller" sykmeldinger.
"Det verste av alt: De fleste av «bestillingene» oppfyller ikke kriteriene for en sykmelding", skriver hun i innlegget.
At en del arbeidstakere kommer med en sykmelding uten at det er grunnlag for det, er også noe vi i Simployer erfarer.
Da er det viktig å huske at arbeidsgiver ikke alltid må godta sykmeldinger i arbeidsgiverperioden. Folketrygdloven § 8-4 er helt klar på at arbeidstaker må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, for å ha rett til sykepenger.
Når det foreligger en sykmelding, er normalt vilkårene om arbeidsuførhet er tilstede. Det kan imidlertid være omstendigheter rundt sykmeldingen eller hendelser i sykmeldingsperioden som er av en slik art at det medisinske grunnlaget for sykmeldingen kan trekkes i tvil.
I følgende situasjoner kan det være grunnlag for å bestride sykmeldingen:
Arbeidsgiver har ingen rett til innsyn i den ansattes sykdomshistorie eller diagnose. Det hender likevel at arbeidsgiver får oppgitt eller kjenner bakgrunnen for sykmeldingen, og derfor kan stille spørsmål om rettighetene til sykepenger fra arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver har informasjon eller holdepunkter for at den ansatte ikke fyller vilkårene for rett til sykepenger, bør arbeidsgiver bestride sykmeldingen og avslå sykepengeutbetaling i arbeidsgiverperioden.
Ja, arbeidsgiver kan underkjenne tilbakedaterte sykmeldinger dersom arbeidstakeren ikke har vært forhindret fra å søke lege og det ikke er godtgjort at vedkommende har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Arbeidsgiver kan i slike tilfeller godta sykmeldingen fra den datoen arbeidstakeren har blitt undersøkt av lege. Dersom det ikke er benyttet egenmelding i forkant av den tilbakedaterte sykmeldingen, starter arbeidsgiverperioden første hele fraværsdag med gyldig dokumentasjon, og arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra og med denne datoen. Den delen av sykmeldingen som er tilbakedatert anses som udokumentert fravær og gir ikke rett til sykepenger.
Det første du som leder må gjøre dersom du ønsker å bestride en sykmelding fra en ansatt, er å avklare omstendighetene med arbeidstakeren. Innkall den ansatte til et møte og snakk om uklarheten rundt fraværet. Be arbeidstakeren forklare omstendighetene rundt sykmeldingen og konfronter arbeidstaker med de mistankene du har.
Dersom du som leder etter denne samtalen fortsatt mener at sykmeldingen ikke skyldes sykdom eller skade, må du informere den ansatte om at sykmeldingen ikke godtas. Du skriver da et brev om beslutningen til arbeidstakeren med kopi til NAV og legen.
Den ansatte kan da enten godta bestridelsen og gjenoppta arbeidet, eller anke beslutningen til NAV. Hvis arbeidstakeren søker NAV om forskuttering av sykepenger, vil NAV ha en plikt til å undersøke alle opplysninger i saken og fatte et vedtak.
Dersom NAV finner at arbeidstakeren fyller vilkårene for rett til sykepenger, skal de forskuttere sykepengene til arbeidstaker og kreve beløpet tilbakebetalt av arbeidsgiveren, jf folketrygdloven § 8-22. Krav om tilbakebetaling sendes arbeidsgiver som vedtak om tilbakebetaling. Vedtaket skal være begrunnet med årsaken til at NAV har kommet til at vilkårene for å utbetale sykepenger til arbeidstakeren er oppfylt. Vedtaket må også inneholde opplysninger om klagefrist og at kravet er grunnlag for tvangsinndrivelse dersom det ikke kan påankes.
En tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller arbeidsgiver og NAV, kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 21-13. Dersom arbeidsgiver velger å påklage NAVs vedtak, vil kravet fra NAV stilles i bero til avgjørelse foreligger i Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 8-22. Arbeidsgiver bør avvente tilbakebetaling til det foreligger endelig vedtak fra ankenemda.
Ankefristen er tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket fra NAV er mottatt. Anke til nemnda skal fremsettes skriftlig eller muntlig til det NAV kontoret som har fattet vedtak og som tar saken opp til ny behandling. Dersom standpunktet om betalingsansvar opprettholdes, sendes saken til Ankenemnda. Behandlingen for nemnda er gebyrfri.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker får tilsendt ankenemndas avgjørelse.