Arbeidsmiljøloven definerer overtid på en annen måte enn det de fleste arbeidsgivere og arbeidstakere gjør i sine avtaler.
- Ifølge arbeidsmiljøloven er det overtid først når en arbeidstaker jobber mer enn 9 timer i løpet av 24 timer, eller mer enn 40 timer i løpet av sju dager sier Simployers rådgiver i arbeidsrett, Camilla Schie-Veslum.
Hun trekker frem to eksempler som viser hvordan regelverket skal forstås.
- En arbeidstaker jobber 10 timer på mandag og har fri resten av uken. Selv om den ansatte er langt unna grensen på 40 timer i uken før overtid slår ut, så har han krysset den daglige grensen på ni timer. Dermed skal det etter loven beregnes en time overtid, sier Schie-Veslum.
Et annet eksempel er en arbeidstaker som jobber 9 timer hver dag fra mandag til fredag i én uke. Da har vedkommende holdt seg innenfor grensen på 9 timer per arbeidsdag, men har til sammen jobbet 45 timer på en uke og har da etter loven jobbet fem timer overtid.
💡 QUIZ: Test deg selv i reglene for arbeidstid
En arbeidstaker kan maksimalt jobbe 200 timer overtid i løpet av en periode på 52 uker, med mindre virksomheten er bundet av en tariffavtale som øker grensen til 300 timer. Det er også en mulighet for å få tillatelse fra Arbeidstilsynet.
- Mange virksomheter tror de krysser denne grensen lenge før de egentlig gjør. Grensen skal nemlig måles opp mot det arbeidsmiljøloven definerer som overtid og ikke det lokal- eller tariffavtaler sier om når overtid starter, sier Camilla Schie-Veslum.
LES OGSÅ: 7 ting du kanskje ikke visste om arbeidstid
I de fleste bedrifter i Norge er alminnelig arbeidstid 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. I disse bedriftene er det vanlig at arbeidstaker får overtidstillegg når det jobbes mer enn 7,5 timer per dag eller 37,5 timer per uke.
- Hvis en arbeidstaker som har en slik avtale jobber ni timer én arbeidsdag, vil vedkommende bli registrert med 1,5 timer overtid i lønnssystemet. Men når man beregner antall overtidstimer opp mot arbeidsmiljølovens maksimalgrense, skal ikke denne overtiden tas med i beregningen fordi vedkommende bare jobbet 9 timer, sier Camilla Schie-Veslum.
Det innebærer at virksomheter med slike avtaler må føre to ulike regnskap for overtidsarbeid.
Tiden fra 7,5 timer til 9 timer per dag og fra 37,5 til 40 timer per uke skal ikke inn i regnskapet over overtid i lovens forstand, selv om det betales overtidstillegg for disse timene.
- Dersom bedriften sørger for at overtid kun registreres etter at en arbeidstaker har jobbet over 9 timer en dag eller 40 timer per uke, tar det naturlig nok lenger tid før arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid passeres, understreker Camilla Schie-Veslum.