I løpet av et arbeidsliv kan det oppstå mange ulike situasjoner som gjør at arbeidstaker midlertidig har behov for å redusere sin arbeidstid. En sik reduksjon i arbeidstiden kan imidlertid være til ulempe for arbeidsgiver. Disse motstridene hensynene har arbeidsmiljøloven prøvd å balansere gjennom bestemmelsen om rett til redusert arbeidstid i § 10-2 fjerde ledd.
Der arbeidstakers behov er knyttet til omsorg for barn, følger det av forarbeidene til arbeidsmiljøloven og Tvisteløsningsnemdas praksis at dersom barnet er under 10 år vil arbeidstaker uten videre ha oppfylt inngangsvilkåret for rett til reduksjon i arbeidstiden. Dette utelukker ikke at arbeidstaker med omsorg for barn over 10 år også kan ha rett på redusert arbeidstid, men her må det gjøres en konkret vurdering av om det er et sterkt nok behov.
QUIZ: Hva kan du om arbeidsmiljøloven?
Selv om arbeidstaker har behov for redusert arbeidstid, kan arbeidsgiver avslå søknaden dersom redusert arbeidstid vil være til vesentlig ulempe for virksomheten. Om det er vesentlige ulemper må vurderes konkret. Det er ikke nok å påberope en generell ulempe. Det vil for eksempel ikke være nok at arbeidsgiver må benytte vikar eller omorganisere arbeidsoppgaver, med mindre dette medfører større utfordringer enn normalt.
Det er også slik at desto større behov arbeidstaker har for redusert arbeidstid desto større må ulempene være for å kunne si nei til søknaden.
Her er en oversikt over noen viktige momenter som inngår i ulempevurderingen: