Betalt og skattefri utdanning | Simployer

Mange blir nødt til å omstille seg i forbindelse med koronakrisen. Når arbeidsgiver betaler kurs eller utdanning for ansatte, er det svært gunstig skattemessig for begge parter.

Koronakrisen har ført en lang rekke ansatte ut i fast eller midlertidig arbeidsledighet. Mange virksomheter må tenke nytt og snu opp ned på måten de jobber på.

Har de ansatte da den kompetansen som skal til?

– Dersom arbeidsgiver finansierer et kurs eller en lengre utdanning på inntil fire semestre ved full tids studie, er ikke dette bare skattefritt for den ansatte. Selskapet har i tillegg krav på fradrag for kostnaden og slipper arbeidsgiveravgift på beløpet, sier Simployers økonomirådgiver Espen Øren.  

En av de gunstigste skattefrie fordelene

Øren sier det er særlig fire punkter som skiller utdanning fra andre skattefrie frynsegoder, og som gjør at han mener det er den aller gunstigste skattefrie ordningen

• En utdanning har en enorm betydning for en person, og det er et livsvarig gode som kan brukes resten av den yrkesmessige karrieren
• Det er omtrent ubegrenset hva angår beløp, alt av utgifter knyttet til utdanningen kan dekkes skattefritt (andre frynsegoder har store begrensninger på beløp)
• Merverdien i en koronasituasjon er stor, hvis det åpner seg muligheter for at arbeidsgiver kan dekke utdanning for å skaffe seg ny jobb/omskolere seg skattefritt
• For Norge er det et absolutt gode at befolkningen stimuleres til å høyne kompetansen (et skattefritt julebord eller personalrabatt gir ikke slike effekter)

Må være relevant for utdanningen

Det ligger imidlertid noen begrensninger også på ordningen med skattefri utdannelse til ansatte. Kanskje viktigst er at utdanningen må gi kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver.

– Det betyr at dersom du er ansatt som revisor i et økonomifirma, kan ikke arbeidsgiver skattefritt for eksempel finansiere et årsstudium i drama- og teaterkommunikasjon. Arbeidsgiver kan fritt velge å finansiere et hvilket som helst studium, men dersom det ikke oppfyller kravet om kompetanse i nåværende eller fremtidig arbeid hos den samme arbeidsgiveren, vil alle tilskudd til utdanningen regnes som lønn og utløse normal skatteplikt, advarer Øren.

Kan også brukes til omskolering

Kravet om at utdanningen er relevant vil allikevel ikke gjelde i situasjoner der ansatte slutter eller sies opp, som kan være relevant for mange under koronakrisen.

– Da kan arbeidsgiver dekke utgifter til en utdanning innenfor et helt annet område, så lenge det kan hjelpe den ansatte til å skaffe seg en ny jobb. Denne skattefrie muligheten er begrenset til 1,5G (ca 150.000 i 2021). Under oljekrisen for noen år siden var det mange på sokkelen som brukte denne varianten til å stimulere til omskolering, for å finne andre jobber på fastlandet, sier Øren. 

Mastergrad ok, men nei til bachelor

Et finansiert fulltidsstudium kan strekke seg maksimalt over fire semester for at det skal være helt skattefritt. Det betyr for eksempel at en mastergrad vil være innenfor reglene, mens en bachelorgrad ikke vil være det.

– Arbeidsgiver kan derimot støtte lengre fulltidsstudier, men da vil bare de fire første semestrene være skattefrie. Reglene er også slik at dersom en arbeidstaker reduserer studiehastigheten, det vil si at han velger å studere for eksempel bare 50 prosent, så økes antall semestre han kan få skattefri støtte, tilsvarende. Altså åtte semestre i det tilfellet, sier Øren.

I tillegg til utgifter til skolepenger og skolebøker, kan arbeidsgiver også dekke reise og opphold helt skattefritt.

Må ha vært ansatt et år

For å kunne benytte deg av denne ordningen må du også ha vært ansatt i minst ett år før utdanningen starter.

– Dersom du bare jobber deltid, økes dette kravet forholdsmessig med stillingsprosenten din. Jobber du 50 prosent, må du ha vært ansatt i to år, eller fire år dersom du bare jobber 25 prosent, sier Simployers økonomirådgiver.

Lov å kreve bindingstid

Som en forutsetning for denne støtten kan arbeidsgiver stille forskjellige krav til en ansatt. Det mest vanlige er at det avtales en viss bindingstid i virksomheten.

– Dersom en ansatt da likevel skulle velge å slutte i bedriften etter utdanningen, men før bindingstiden har utløpt, er det da normalt at den ansatte må betale tilbake hele eller deler av beløpet studiet har kostet. Slike forutsetninger må omtales i en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Øren.