Det er mange virksomheter som praktiserer kortere arbeidsdager julaften og nyttårsaften. I tillegg er det en del virksomheter som praktiserer redusert arbeidstid i romjulen.
Redusert arbeidstid på julaften, nyttårsaften eller i romjulen er ikke lovfestet. Ifølge Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver, Camilla Schie-Veslum, er ikke dette noe arbeidstakere kan kreve.
– Etter arbeidsmiljøoven er disse dagene vanlige arbeidsdager, med noen begrensninger for julaften, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Camilla Schie-Veslum.
Simployers jurist legger imidlertid til at selv om arbeidsmiljøloven ikke gir arbeidstakerne rett til redusert arbeidstid i forbindelse med julen, er det mange virksomheter som har avtaler om dette, blant annet i det offentlige.
Julaften er særskilt nevnt i arbeidsmiljølovens paragraf 10-10. Der står det presisert at det skal være arbeidsfri på julaften fra klokka 15. Det samme gjelder for påske- og pinseaften.
– Det innebærer at hvis noen skal jobbe etter klokka 15 på julaften, så må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt, sier Schie-Veslum.
Hun presiserer at søndagsarbeid bare er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.
– Det innebærer at for eksempel ikke vanlig kontorarbeid vil kunne gjøres på julaften i år, sier hun.
Når det er snakk om lønn for bevegelige helgedager, tenker vi på “røde” dager som faller på dager som normalt ville vært arbeidsdager. For julen 2024 handler det om 1. og 2. juledag, i tillegg til 1. nyttårsdag.
– For månedslønnede spiller det ingen rolle hvor mange av de røde dagene som faller på hverdager, de vil få vanlig månedslønn uansett. Hvis en ansatt med månedslønn må jobbe 2. juledag, er det heller ingen lovregler som gir rett til ekstra betalt for denne dagen, men dette kan være avtalt, forklarer Schie-Veslum.
Når det gjelder timelønnede, så har de i utgangspunktet bare krav på betaling for de dagene de faktisk jobber. Unntaket er 1. og 17.mai. For de dagene må arbeidsgiver betale lønn for timelønnede selv om arbeidstakerne har fri.
– Men vi har ingen tilsvarende lovbestemmelser for de øvrige røde dagene, ei heller for de røde dagene i julen. Det betyr at hvis timelønnede skal få betalt for de røde dagene som vedkommende ikke skal jobbe i julen, så må det følge av tariffavtaler eller andre avtaler eller retningslinjer i den enkelte virksomhet, sier Schie-Veslum.
Gratis webinar: Torsdag 12. desember vil Simployers rådgivere Camilla Schie-Veslum og Hans Gjermund Gauslaa svare på spørsmål om arbeidstid i et direktesendt webinar. Mer informasjon og påmelding her.