Reglene for arbeidstid og overtid er kompliserte; og noe mange ledere bruker unødvendig mye tid på å håndtere. Her har vi samlet fem misforståelser.
Det er viktig at du som leder er klar over at dersom du vet at en arbeidstaker jobber uten å gripe inn, så vil arbeidet sees på som avtalt. Det vil da regnes som overtid med rett på overtidstillegg, selv om du ikke aktivt har pålagt arbeidstaker å jobbe ekstra.
Gjennom avtale om fleksitid kan rammene for den daglige og ukentlige arbeidstiden utvides uten overtidsbetaling. Arbeidsmiljøloven begrenser imidlertid hvor mye arbeidstiden kan utvides og arbeid ut over disse rammene vil være overtid, med krav på overtidstillegg.
Joda, det er lov til å planlegge med bruk av overtid, så lenge det foreligger et "særlig og tidsavgrenset behov" for slikt arbeid. Det betyr at du som leder kan planlegge overtidsarbeid i perioder med mye å gjøre.
Nei, det er ingen lovbestemt varselfrist for overtid. Overtid vil ofte være aktuelt ved uforutsette hendelser som det ikke er mulig å varsle på forhånd. Eksempler på dette er situasjoner der arbeidstakere ikke kan møte på jobb som avtalt på grunn av egen eller barns sykdom og situasjoner der det må jobbes overtid for å avverge skade på produkter eller maskiner.
Dersom det er mulig skal imidlertid arbeidsgiver, før overtid iverksettes, drøfte dette med arbeidstakernes tillitsvalgte.
Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstaker krav på minst 40 prosent overtidstillegg hvis det jobbes mer enn 9 timer en dag eller mer enn 40 timer en uke. Det er ingen spesielle lovregler for søndager, men husk at bedriften din kan være bundet av avtaler som gir ansatte bedre vilkår enn det som følger av arbeidsmiljøloven.