Simployer-rapporten Engasjement blant ansatte 2022 kunne fortelle at to av tre heldigvis opplever at jobben byr på positivt stress.
– Tallene er basert på drøyt 60 000 svar i virksomhetene som bruker Simployer pulsmåling og som har valgt å måle nettopp helse, trivsel og stress. At åtte av ti opplever stress er dessverre et høyt og stabilt tall blant både ledere og medarbeidere. Vi ser at 1 av 4 mangler overskudd etter at arbeidsdagen er slutt og mange får ikke tilstrekkelig med tid til å hente seg inn, eller hjelp når det er for mye å gjøre, forteller brand manager Kristofer Sandberg i Simployer.
Nettopp dette med tid til å hente seg inn er sentralt. Psykolog Agnes Mellstrand har lenge vært engasjert i hvordan vi skaper et bærekraftig arbeidsliv.
– Stress er ikke farlig så lenge det ikke pågår uavbrutt. Hvis man hele tiden kjører på og blåser i å hente seg inn, leder det før eller senere til en eller annen form for dårlig helse. Det kan handle om ulike grader av utmattelse, depresjon, angst og fysiske plager med mage, rygg og hjerte- og karsykdommer, sier Mellstrand.
Det gjelder å være bevisst på at positivt stress kan bikke over i negativt stress om ikke stresset følges opp av en slags nedtrapping. Metoden Mellstrand prediker for å beholde stress på positivt nivå er enkel:
– Opptrapping, nedtrapping, opptrapping, nedtrapping. Vi må gire opp og ned mellom å aktivere det sympatiske nervesystemet som mobiliserer kroppen, og det parasympatiske som roer ned kroppen, sier Mellstrand.
Den som sjelden eller aldri unner seg avslapning og ro mister til slutt evnen til å koble av. Og når det er tid for ferie blir mange syke når de forsøker å gi slipp på tilstanden med stadig beredskap. Andre fortsetter å være i intens aktivitet også i ferien. Mens noen har lite tålmodighet og energi igjen til familien.
Å bruke verktøy som måler medarbeidernes ve og vel blir stadig mer vanlig, og har for mange virksomheter blitt et hjelpemiddel til å oppdage stress i tide.
– Jeg tror det er bra å kombinere verktøy med å snakke åpent med hverandre om spørsmålene. De åpne samtalene og felles refleksjonene øker den psykologiske tryggheten og bygger kultur, fastslår psykologen Agnes Mellstrand.